-
1 nibs
subst. \/nɪbz\/ ( tar verb i entall)( slang eller spøkefullt) bare i uttrykkhis nibs hans nåde, hans høyhet -
2 fink
Isubst. \/fɪŋk\/ (amer., slang)1) streikebryter2) angiver3) usling, tølperIIverb \/fɪŋk\/ (amer., slang)1) angi2) være streikebryter3) ( dialekt eller spøkefullt) tenke• makes you fink, don't it?får deg til å tenke, ikke sant?fink out svike, gå tilbake på, løpe fra -
3 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
4 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
5 fat
fæt 1. noun1) (an oily substance made by the bodies of animals and by some plants: This meat has got a lot of fat on it.) fett2) (a kind of such substance, used especially for cooking: There are several good cooking fats on the market.) matfett2. adjective1) (having a lot of fat on one's body; large, heavy and round in shape: He was a very fat child.) fet2) (large or abundant: Her business made a fat profit; A fat lot of good that is! (= That is no good at all)) stor, rikelig•- fatness- fatten
- fatty
- fattiness
- fat-headfett--------fruktbar--------svær--------tjukk--------tykkIsubst. \/fæt\/1) fett2) fettstoff3) fedme, overvekt4) overflod, overmål5) (teater, slang) glansrollechew the fat slå av en prat, skravle, sladre prate i vei i det uendeligecrack a fat ( slang) få ereksjondeep fat frityrlive on the fat of the land eller live off the fat of the land leve godt, ha gode tider, ha det beste av altput on fat eller put on flesh gå opp i vektthe fat det feteste, den fete delen, det bestethe fat is in the fire ( hverdagslig) det oser hett, fanden er løs, nå er hundreogett uteunsaturated fat umettet fettIIverb \/fæt\/1) ( gammeldags) gjø, fete opp2) bli fetIIIadj. \/fæt\/1) tykk, fet, korpulent, pløsete, kvapsete, spekket2) (vel)gjødd, slakte-, gjø-slaktedyr\/gjøfe3) stor, diger, svær, tykk4) fet, fettet, fettholdig, oljete• fat food5) fruktbar, fet6) (amer.) kvaerik, harpiksholdig7) givende, innbringende, fet8) rikelig, velforsynt, velfylta fat chance (hverdagslig, spøkefullt) forsvinnende liten sjansea fat part ( teater) en stor rollecut it fat ( slang) legge på litt ekstrafat cat ( nedsettende) rik og innflytelsesrik person (spesielt forretningsmann eller politiker)fat (face) type ( typografi) fet typegrow fat bli fet, bli tykk, legge på segit's not over till the fat lady sings ( hverdagslig) det er ikke over før det er over -
6 peg
peɡ 1. noun1) (a usually short, not very thick, piece of wood, metal etc used to fasten or mark something: There were four pegs stuck in the ground.) pinne, plugg2) (a hook on a wall or door for hanging clothes etc on: Hang your clothes on the pegs in the cupboard.) knagg3) ((also clothes-peg) a wooden or plastic clip for holding clothes etc to a rope while drying.) klesklype2. verb(to fasten with a peg: She pegged the clothes on the washing-line.) feste med pinne/klype- take someone down a peg or two- take down a peg or two
- take someone down a peg
- take down a pegpluggIsubst. \/peɡ\/1) tapp, pinne, stikke, nagle, stift, plugg2) ( på strengeinstrument) (stemme)skrue3) ( overført) rangtrinn4) ( britisk) klesklype5) henger, kleshenger6) ( hverdagslig) treben (spøkefullt), ben7) ( hverdagslig) tann8) ( slang) pinne, dram, drink9) ( teleteknikk) blindpluggbe a square peg in a round hole være feil person for oppgaven, være feilplassertcome down a peg or two jekke seg ned et hakk eller to, rykke et hakk eller to nedoff the peg ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddtake\/bring somebody down a peg or two sette noen på plassIIverb \/peɡ\/1) feste (med en pinne e.l.), tappe, nagle, plugge2) låse, stabilisere3) ( hverdagslig) kaste, slenge, støte, slå4) ( hverdagslig) jobbe med, jobbe på5) traskepeg at slå påpeg away\/on\/along something jobbe videre med noepeg out merke av, stake ut ( krokket) slå (motstanderens kule) til pinnen ( slang) slippe opp (slang, spesielt britisk) pigge av, døpeg somebody out ( i baseball) slå ut noenpeg something\/someone as (amer. slang) peke ut noe(n) sompeg out clothes on a line henge opp vasken -
7 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
8 tune
tju:n 1. noun(musical notes put together in a particular (melodic and pleasing) order; a melody: He played a tune on the violin.) melodi, låt2. verb1) (to adjust (a musical instrument, or its strings etc) to the correct pitch: The orchestra tuned their instruments.) stemme2) (to adjust a radio so that it receives a particular station: The radio was tuned to a German station.) stille inn, avstemme3) (to adjust (an engine etc) so that it runs well.) trimme, justere•- tuneful- tunefully
- tunefulness
- tuneless
- tunelessly
- tunelessness
- tuner
- change one's tune
- in tune
- out of tune
- tune in
- tune upharmoni--------låt--------melodiIsubst. \/tjuːn\/1) melodi, tone2) ( hverdagslig) låt3) ( på instrument) stemming, harmoni4) ( språkvitenskap) intonasjonsmønster, setningsmelodi5) ( overført) harmoni, samklang6) ( gammeldags) (sinns)stemning, humørcall the tune slå an tonen, bestemmecarry a tune (amer.) synge rent, holde tonenchange one's tune eller sing another tune eller sing a different tune ta en annen tone, la pipen få en annen låtdance to someone's tune danse etter noens pipein tune stemtbe in tune with være i harmoni med, være i pakt med, være i samsvar med, harmonere med, passe sammen med være tilfreds med fungere bra medin tune with the times i pakt med tidenit goes to the tune of... den kan synges på melodien..., den går på melodien...keep in tune holde stemmingen hold tonen, synge rentnot be in tune ikke være samstemtout of tune ustemt i dårlig humørbe out of tune with ikke harmonere med, ikke være i pakt med, ikke være i samsvar med, ikke passe sammen med ha kommet på kant med ikke fungere medplay in tune spille rentput in tune stemmesing in tune synge rentIIverb \/tjuːn\/1) stemme2) (radio, også tune in) stille inn, innstille, avstemme3) ( overført) avstemme, avpasse, tilpasse4) ( poetisk) istemme, synge, nynne5) ( poetisk) la lyde, uttrykke i sang6) ( mekanikk) justere, trimme, tilpasse7) ( gammeldags) påvirkestay tuned (oppfordring i radio\/TV) vær med oss (videre)!, ikke skift kanal!be tuned (in) to passe sammen med, harmonere medvære lydhør overfor, være mottakelig fortune out stille seg utenfor, melde seg ut koble ut• when things get too difficult, she tunes outnår ting blir for vanskelige, kobler hun utslutte å høre etter, vende det døve øret tiltune up stemme stemme i, begynne å spille, begynne å synge (spøkefullt, om barn) sette i gang å hyle (teknikk, om motor) (fin)justere, (fin)innstille, trimme ( spøkefullt) varme opp -
9 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
10 gum
I noun((usually in plural) the firm flesh in which the teeth grow.) tannkjøtt- gumboilII 1. noun1) (a sticky juice got from some trees and plants.) kvae, harpiks, gummi2) (a glue: We can stick these pictures into the book with gum.) lim3) (a type of sweet: a fruit gum.) vingummi4) (chewing-gum: He chews gum when he is working.) tyggegummi2. verb(to glue with gum: I'll gum this bit on to the other one.) klebe fast- gummy- gumminessgummiere--------lim--------tannkjøttIsubst. \/ɡʌm\/( anatomi) gomme, tannkjøttbeat\/flap one's gums (amer., slang) skravle, bable i vei, la kjeften gågums gommer, tannkjøttIIsubst. \/ɡʌm\/1) gummi2) kvae, harpiks3) tyggedrops4) (forkortelse for chewing-gum eller bubble gum) tyggis, tyggegummi5) ( hverdagslig) sukat (sekret som utskilles og samler seg i øyekroken)6) gummilim, klebemiddelgums gummityper (amer., hverdagslig) gummistøvler, kalosjerIIIverb \/ɡʌm\/1) gummiere2) feste med gummi, lime, klebe (fast)3) gjøre klebrig4) ( om tre) svette kvae, svette harpiks5) (amer., slang) lure, narregum together lime sammengum up the works ( slang) ødelegge noe, få en ting til å gå i ståIVinterj. \/ɡʌm\/( spesielt britisk) bare i uttrykkby gum! (hverdagslig, spøkefullt) for pokker!, milde himmel!, jøss!, milde måne! -
11 ruin
'ru:in 1. noun1) (a broken, collapsed or decayed state: the ruin of a city.) ødeleggelse, ruin2) (a cause of collapse, decay etc: Drink was his ruin.) undergang, ruin3) (financial disaster; complete loss of money: The company is facing ruin.) ruin, undergang2. verb1) (to cause ruin to: The scandal ruined his career.) ødelegge, ruinere2) (to spoil; to treat too indulgently: You are ruining that child!) skjemme bort, ødelegge•- ruined
- ruins
- in ruinsruin--------ruinere--------øIsubst. \/ˈruːɪn\/1) ruin(er)2) ( overført) ødeleggelse, undergang, fall, ruin3) økonomisk ruin, konkurs4) ( overført) vrak, ruinbe\/lie in ruins ligge i ruinerbring ruin on bringe ulykke over, ruinerebring to ruin ruinere, styrte i avgrunnenfall into ruins falle i grus, falle i ruiner, forfallemother's ruin (britisk, gammeldags, spøkefullt) ginwork great ruin forårsake stor skadework somebody's ruin\/fall føre til noens fall\/ulykkeIIverb \/ˈruːɪn\/1) knuse, ruinere, bli ruinert2) skade, ødelegge, spolere3) svike4) skjemme bort (barn)ruin someone's hopes knuse håpet til noen -
12 turf
tə:f 1. plural - turfs; noun1) (rough grass and the earth it grows out of: He walked across the springy turf.)2) ((a usually square piece of) grass and earth: We laid turf in our garden to make a lawn.)2. verb1) (to cover with turf(s): We are going to turf that part of the garden.) legge ferdigplen2) (to throw: We turfed him out of the house.) hive, kasteveddeløpsbaneI1) (gress)torv2) gress, gressbakke, grønnsvær3) brenntorv4) (amer., slang) distrikt, revirbe on the turf sysle med hestesport, holde på med hesteveddeløp være prostituert, gå på gatenIIverb \/tɜːf\/1) torvtekke, dekke med gresstorv2) legge under torven (dvs. begrave)3) grave torv -
13 duck
I verb1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unnaII plurals - ducks, duck; noun1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and2) (a female duck. See also drake.) and3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)•- ducklingandIsubst. \/dʌk\/1) ( fugl i familien Anatidae) and2) ( zoologi) forklaring: hunnen hos ender3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste4) ( cricket) null poeng5) dukkert, dykk6) ( i boksing) dukking7) (amer., slang) snurrig fyr, krabatbreak one's duck scoreduck's arse (om frisyre, slang) anderumpeduck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpeduck's egg eller duck null (poeng) i cricketfine weather for (young) ducks ( hverdagslig) en regnværsdag, styrtregnhe's got duck's disease ( spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvoksthe takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannetlike a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst felike water off a duck's back som å skvette vann på gåsamake a duck få null poengplay ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)play ducks and drakes with money slå om seg med pengerplay ducks and drakes with something vende opp og ned på noeshe's a sweet old duck hun er en søt gammel damesitting duck lett offer, lett å treffeIIsubst. \/dʌk\/seildukducks flanellsbukserIIIsubst. \/dʌk\/( militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøyIVverb \/dʌk\/1) dykke ned, dukke (seg)2) bøye, bukke, nikke3) ( overført) bøye seg4) ( hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)5) ( kortspill) smyge6) ( boksing) dukkeduck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fraduck under to bøye seg for -
14 trip
trip 1. past tense, past participle - tripped; verb1) ((often with up or over) to (cause to) catch one's foot and stumble or fall: She tripped and fell; She tripped over the carpet.)2) (to walk with short, light steps: She tripped happily along the road.)2. noun(a journey or tour: She went on / took a trip to Paris.) reise, tur, utflukt- tripperreise--------utfluktIsubst. \/trɪp\/1) (mindre) reise, tur, utflukt, snartur2) ( gammeldags) lette skritt, små skritt, tripping, trippende gange3) snubling4) feil(takelse), blunder, feiltrinn, mistak5) forsnakkelse6) forklaring: avstanden fra start til mål i et løp7) ( bryting) grep, tak, beinkrok8) ( teknikk) utløsning9) ( teknikk) utløser10) (slang, narkorus) tripp, tur13) forklaring: en spennende eller stimulerende opplevelsea trip of the tongue en forsnakkelseIIverb \/trɪp\/1) dra på tur, reise, ta en tur, gjøre en utflukt2) ( gammeldags) trippe, gå\/springe\/danse med lette skritt3) ( også overført) snuble, falle, miste fotfestet4) begå en feil, ta feil, begå et feiltrinn, gjøre en blunder5) forsnakke seg6) ( teknikk) utløse, frigjøre, koble ut, koble avtrip a yard ( sjøfart) kaie en rå, toppe en råtrip the anchor ( sjøfart) brekke ankeret (fra bunnen)trip the light fantastic ( spøkefullt) danse (spesielt selskapsdans)trip (up) få til å falle\/snuble, spenne bein for, felle, vippe over ende overliste, få til å forsnakke seggripe (en) i en løgn, avsløregjøre en feil, gjøre et mistak -
15 mother
1. noun1) (a female parent, especially human: John's mother lives in Manchester; ( also adjective) The mother bird feeds her young.) mor2) ((often with capital: also Mother Superior) the female leader of a group of nuns.) abbedisse, mor2. verb(to care for as a mother does; to protect (sometimes too much): His wife tries to mother him.) passe på som en mor; beskytte- motherless
- motherly
- motherliness
- mother-country
- motherland
- mother-in-law
- mother-of-pearl
- mother-tonguemorIsubst. \/ˈmʌħə\/1) moder, mor, mamma2) ( overført) mor, moder, kilde, opphav, utspring, årsak3) hustru, kone, mor4) ( også Mother Superior) moder, abbedisse5) forstanderinne, husmor (på institusjon)6) ( også artificial mother) kyllingmor, rugemaskin7) matrise (til grammofonplate)8) ( gammeldags) hysteribe a mother to være som en mor forevery mother's son ( hverdagslig) hver eneste en, hver levende sjelgo home to your mother! ( slang) gå hjem og vogg!learn it at one's mother's knee det hører med til barnelærdommenthe Mother of Parliaments parlamentets modermother's meeting syklubb, symøtemother's ruin (spøkefullt, drikk) ginMother Superior eller Lady Superior abbedissenot if I was his own mother ikke om jeg så var hans egen morplay mothers and fathers leke mor og farIIsubst. \/ˈmʌħə\/( også mother of vinegar) eddikmo(de)rIIIverb \/ˈmʌħə\/1) sette til verden2) ( overført) være opphav til, forklaring: erklære seg som opphav eller forfatterinne til3) være (som en) mor for, ta seg moderlig av4) anerkjenne som sitt barn5) ( militærvesen) beskytte, vernemother something on somebody tilskrive noen noe, utpeke noen som opphav til -
16 answer
1. noun1) (something said, written or done that is caused by a question etc from another person: She refused to give an answer to his questions.) svar2) (the solution to a problem: The answer to your transport difficulties is to buy a car.) løsning2. verb1) (to make an answer to a question, problem, action etc: Answer my questions, please; Why don't you answer the letter?) svare2) (to open (the door), pick up (the telephone) etc in reponse to a knock, ring etc: He answered the telephone as soon as it rang; Could you answer the door, please?) lukke opp; ta telefonen3) (to be suitable or all that is necessary (for): This will answer my requirements.) svare til, tilfredsstille4) ((often with to) to be the same as or correspond to (a description etc): The police have found a man answering (to) that description.) samsvare, passe•- answering machine
- answer for
- answerphonesvar--------svareIsubst. \/ˈɑːnsə\/1) svar2) løsning3) ( jus) forsvar, forsvarstaleanswer to svar på, parallell tilfor (an) answer som svarhave all the answers (hverdagslig, spøkefullt) vite det meste, være selvtilfredsin answer to something som svar på noea plain answer en klar beskjedIIverb \/ˈɑːnsə\/1) svare, besvare, svare på2) ( om oppgave e.l.) løse3) ( om forventning eller hensikt) svare til, tilsvare, stemme med, oppfylle, tilfredsstille, lykkeshun innfridde deres forventninger\/de var fornøyd med henne4) være brukbar, passe, duge, lønne seg5) besvare, gjengjelde6) forsvare seg overfor, forsvare seg mot, møte7) lystre, følge8) (økonomi, om gjeld) møte, dekke, honorereanswer back gi svar på tiltale, svare tilbake, være uhøfliganswer for ha ansvar for, være ansvarlig for stå til ansvar (over)for, stå til regnskap for, gå god foranswer the bell\/door gå og lukke oppanswer the description of svare til beskrivelsen av passe med signalementet avanswer the telephone ta telefonen, passe telefonenanswer to tilsvare, stemme med, svare til rapportere til, være underlagt lystre, lydestå til ansvar for være ansvarlig foranswer up svare klart og tydeligin answer to som svar på for å svare på, for å besvare (ta seg av) -
17 hoof
hu:f, ]( American) hufAmerican - hooves; noun(the horny part of the feet of horses, cows etc: That horse has an injured hoof.) hovhovI1) ( på dyr) hov2) ( spøkefullt) fot, labb, bein3) ( zoologi) hovdyrbeat the hoofs (gammeldags, hverdagslig) gåcloven hoof klovfoundered hoof forfangen hovon the hoof ( om fe) levende, i levende tilstand( hverdagslig) uforberedt, improvisert ( hverdagslig) stående (mens en gjør andre ting)IIverb \/huːf\/1) ( hverdagslig) gå, traske, gå til fots2) ( hverdagslig) danse (spesielt steppe)3) sparke (med hoven)4) ( slang) sparke, kastehoof it ( hverdagslig) danse gåhoof (out) ( hverdagslig) sparke, avskjedige, si opphoof out of ( hverdagslig) sparke ut av, kaste ut av -
18 rug
1) (a mat for the floor; a small carpet.) gulvteppe2) ((also travelling-rug) a thick usually patterned blanket for keeping one warm when travelling.) (reise)pleddrye--------teppesubst. \/rʌɡ\/1) rye, lite teppe, matte2) teppe, pledd3) dekke, (til hest eller hund)4) (amer., spøkefullt) tupé, parykk5) (slang, om kvinnelig kjønnshår) matte, kvast, duskbedside rug sengeforleggercut a rug (amer., hverdagslig) svinge seg, danse energiskpull the rug (out) from under slå beina vekk underrug oneself up pakke seg selv inn (i pledd, tykke klær e.l.)sweep something under the rug feie noe under teppet
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский